Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av Nils Bergslien viser et kaotisk, feststemt følge av underjordiske, vetter, nisser, trollkjerringer, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun julenatta. Opptoget er en variant av oskoreia og trolig knyttet til tradisjonen med å gå julebukk som en lystig feiring fra gård til gård.

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  

Når man hørte naboen bråke uten at man visste hva han drev med, kunne det like gjerne være Åsgårdsreia som var ute på ferde. Hadde man ikke kors over dørene, var det vanskelig å vite hvem eller hva som kunne komme inn. Dyrene var det viktigste på gården, men tenk hva de egentlig sa til hverandre på lucianatta eller julenatta- de nettene hvor dyrene også kunne snakke menneskespråk.

Programleder: Asgeir Borgemoen. Medvirkende: Hilde Brumoen Engø. Lyddesign: Kjartan Abel Nilsen